Mennesker som vil meg vondt
Syns å huske at jeg bedrev noe jeg kalte dagens lyst . Det har jeg tenkt å fortsette med, i og med at jeg alltid, konstant har lyst på et eller annet. I dag hadde sjokoladeis med sjokoladebiter (med sjokoladesaus...?) virkelig gjort seg. Is generelt. Hjelper ikke akkurat særlig når slike bilder dukker opp midt i gjennomsøkingen av gamle bilder.
Men isprodusenter er ikke dem jeg sikter til i overskrifta. Derimot leger, tannleger o.l. Disse høyt utdannede menneskene vil virkelig bare hjelpe deg, men likevel blir sikkert 80 prosent av befolkningen svett i hendene, vikende med blikket og halvveis kvalt av innbilt oksygenmangel etter noen minutter på venterommet. Er det virkelig så rart? Det eneste du hører på venterommet er en obligatorisk klokke som tikker unaturlig høyt, det eneste du har å lese på er deprimerende brosjyrer om diabetes og muskelsykdommer. Er det andre mennesker til stede, kan jeg nesten garantere at disse menneskene unngår blikkontakt for alt i verden. Med denne indirekte hintingen håper jeg du skjønner greia, og skaper litt liv og røre på et venterom nær deg.
Seriøst..
Bloggen er som mitt forsømte barn. Jeg har ikke ord, derfor spiller jeg Ludo istedet. Har forresten begynt å benytte vold mot dataen min, som er har diagnosen konstant PMS. The sky is the limit, tenker jeg. Så kaster jeg dataen min dithen vinden blåser - auf wiedersehen.
'
Uansett, fremtidsutsikten er nå pakket og klar! Jeg skal bli jordbærplukker i et eksotisk land, der det faktisk gror jordbær, konstant gå med stråhatt, der det eneste selskapet jeg har skal være en lodden katt med værhår kun på ene siden. Neida, jeg skal bli trygdesnylter. Er det rart det har vært stille på denne fronten? Æsj, nå går jeg og setter meg i dusjen, gjerne med en Yes-is. Feel free to join.
HEI MAMMA!
Men fra boller til buritos, nå skal jeg snakke jul. Ja, jeg ser julekalenderen som går på barne-tv, og i år er det kun en kalender som kan aksepteres, nemlig Jul i skomakergata. Nå som Henki Kolstad er død, er dette den eneste fornuftige måten å hedre han på. Mener da jeg, hvertfall.
I want to walk with you on a cloudy day
:)
Jeg lukker gardinene på bloggen for en stund, og alt som har med blogg å gjøre. Klarer du allikevel å tulle deg innpå hit, finner du linker på høyresiden.
GOD HØST!
Dette kan redde verden
To uker senere var det endelig duket for sesongstart for den sjuende reprisen av første episode av Venner/Fiender. Dette var noe Jan Ove lenge hadde gledet seg til. Kaktusen i kjelleren trenger vann, tenkte han, mens han tok seg en smurf. Pauline tenkte tilbake i tid. For tre år siden hadde hun mistet en sokk fra gummibåten sin, da hun og Geir var på jordomseiling. Men allikevel husket hun å huske at det er ikke refleksen som lyser i mørket, det er lyset som reflekteres. PINSETT, ropte dronning Sonja. Hun hadde gått en flis i neglen. Ari Behn hadde en pinsett. Men han ville ikke dele.
Tre døgn senere ble påskeharen forsøkt voldtatt av tre maskerte elefanter med hver sin parfymeflaske. Men heldigvis for påskeharen, er ikke Supermann bare oppspinn. Det er ikke dermed sagt at han fins. Solrik hadde vært godt nå, funderte Oda Augustin, mens hun vasket opp under foten. Hun vet ikke at det står en mann bak henne. En mann med potetskreller. Hvorfor? Det er en hemmelighet.
Tilbake på slottet, hadde Ari Behn prøvd seg på Mette-Marit. Hun sa at det var greit, hvis hun fikk et fat fra påfuglserien hans. Han nektet. Ari Behn er egoistisk.
Men katten ville ikke ha melk, for det hadde vært solformørkelse. Blend hadde tilbud, dette nektet June å høre på, hun handlet på nett. Onomatopoetikon er en koselig ting. Eller er det?
Nok en gang
Favorittårstiden min er uten tvil høsten. Glem det at jeg sier at våren er favoritten om våren, og ditto sommer og vinter. Høsten stiller i særklasse. Lur som du er forsto du at jeg er født på høsten. Uansett, det er ikke mye som slår fargerike trær, kakao og bok under et pledd og kosebukser. Og skolestart. I løpet av de siste ukene på jobb på Norli, har det kommet inn spente førsteklassinger på utkikk etter bokpapir, sekker, viskelær, penaler osv. Eneste problemet mitt med dette er at jentene på død og liv skal ha rosa. Hvorfor?!
Selv hadde jeg en utrolig fancy rosa sekk, med et hestehode på, så jeg er litt av en hykler.
Jeg husker hvor ekstremt spennende det var å begynne på skolen. Forventningene var skyhøye, dermed sier det seg selv at jeg ble rimelig skuffet når det viste seg at barneskolen ikke var det samme som High School, med skap i gangen, så godt som bare friminutt og ingen kantine. For det hadde jeg sett på tv.
Jeg kan umulig være den eneste som husker sin første skoledag?
Surt og søtt
Men heldigvis fins det søte jordbær i hagen. Det er søtt å se Eagle vs. Shark, altså en komedie, ikke en dokumentar. Det er søtt å se at bokhyllen har ernært seg på elleve nye bøker i sommer, og det er søtt å se lillebroren min spise kroneis, mens han spør hvorfor hun jenta på tv ikke har truse. Noe som igjen førte til det søte øyeblikket der jeg avslørte at min eldste bror smugser Sex og singelliv, mens han koser seg med sjokoladepudding. Det er også søtt å ha vært sammen i 7/12 av et år.
En helt normal tittel
Det er helt normalt å være utslitt. Det er helt normalt å legge brødet i oppvaskmaskinen, og dermed er det helt normalt å prøve å spise brødkniven. Det er helt normalt å bli småforbannet på mennesker som ombestemmer seg med bestillingene sine. Det er helt normalt å gå gjennom hele juli uten såvidt å merke sola på kroppen. Det er mest mulig normalt å se frem til søndag, da jeg har min siste dag på Spisekroker, hvor jeg aldri i mitt ungdommelige liv skal sette føttene igjen, noe som er helt normalt. Det som er aller mest normalt er å drukne mobilen i melk. Men hei, den overlevde. Nå lukter min trofaste følgesvenn en liten aning melk. Noe som det er helt normalt å ha avsmak for. Jeg hadde nemlig en åpenbaring i femte, der vi fikk melk til skolematen: Jeg liker ikke melk. Det er forresten også normalt å kjøpe fem bøker på to dager. Såfremt man jobber på bokbutikk.
Jeg er også helt normal..
Dessuten. Den 10. juli hadde kjæresten min holdt ut med meg i seks mnd. Han fortjener en klapp på hodet, og en tvangstur til Molde for å se Molde- Vålerenga. Smiil. Og siden jeg har holdt en veldig saklig linje i dette innlegget; den 25. juli blir det jentetur til Oslo! Funker som plaster på såret siden det ikke ble kamp i Manchester den 2. Om du klarte å holde ut med veldig middelmådig litteratur helt til siste slutt, gratulerer til deg.
Hvorfor har blogglivet forsatt uten meg?
Okei, tilbake til hadetkvelden med Ramsi, der jeg varmet opp med en herlig ettermiddag med Lisbeth, bare for å ta denne dagen helt ut når det kommer til informasjon. Vi dro på Centrum, og bestilte pepperbiff eller noe i den gata (det er faktisk lenge siden.). Dermed var vi god og mett og flirfull og optimistisk. "Heheh, trur du vi klare å bestill øl?". Etter en halvtimes diskusjon, og påfølgende tjue minutters oppsyking, skulle jeg hengslete bestille. Jeg stilte meg opp, sa til ungdommen bak disken at jeg skulle ha to halvlitere. Han begynner å finne frem glass, setter glassene under den vakre ølkilden, og.. Ja. Så kommer en av sjefene, og ber meg om leg. "Å søren, nei. E turt ikkje ta den me ut i kveld, redd for å mist den." Det ble ikke øl på oss den kvelden. Derimot ble det bacardi, mye takket være den alt for snille kjæresten min.
Som forresten er borte ei uke.. Uansett, hadde egentlig mye morsomt å skrive, men glemte såklart alt nå. Trøst deg med at jeg lever et kjempeartig liv.
Du er søt
Noe som er om mulig enda søtere er at mitt første år på videregående er over, dermed er det slutt på natur og miljø! Det betyr også at det er et år siden tidenes mest fantastiske klasse slo opp. Jaa, jeg er litt dramatisk i dag. Jeg lurer litt på, hva har du i veska di? Eller, hva ville du hatt i veska di? En fetisj jeg har.
Unnskyldninger og pæreis
Etter denne ekstremt triste oppslysningen, skal jeg diskutere (mer med meg selv, men for all del, delta gjerne!) den hardt savnede pæreisen som var å finne på iskartet til Diplom mellom 1992 og 1997. Det er kanskje, uten sammenligning, den beste isen som var å oppsøke. Til tross for at det er gått et rimelig stort tidsrom siden sist kunststykket berørte smaksløkene mine. Heldigvis kan visse ting aldri glemmes. Det rare er at det er så mange er pæreisfrelst, men allikevel, ikke noe kjært gjennsyn. Unnskyld, men: :(
Snakkes
Nå venter parken, sol og sommer. Klokken sju derimot, innestengt i en mørk, varm kinosal sammen med andre mennesker med fornøyde kriblinger i hele kroppen.
GOD HELG!
Bob
Hvem sin idè var det å kalle en hårsveis bob? Før tenkte jeg ikke så voldsomt over dette, når folk sa at de hadde bob, så hadde de bare en bob. Men så skjedde det at jeg selv fikk en bob. Bob vil jeg påstå er et annet ord for hjelm. Et nokså harry navn på hjelm. Så mye for at jeg bare skulle klippe meg kort, jeg har alt, alt for tjukt hår for en bob. Fysj. Fins heldigvis folk som ser bra ut i bob. Bob er forresten et av de ordene som slutter å gi mening etter aktivt bruk.
Ellers er streiken over, noe jeg faktisk er glad for. Ikke spør, til tross for at det er logisk. Dessuten er det Tustnadan på lørdag, dermed skal alle som nefinner seg innen en fire mils radius møte opp på fest på Nordvang. Buss og greier. Solbrent eller ikke.
Sminkefri med mye dødtid
Siden forrige mandag har jeg vandret rundt sminkefri. Det er et av mine bedre påfunn for tiden. Dette resulterer i at jeg ikke blir trøtt pga. mascaraen (den er tung, skjønner du), jeg kan sove fem minutter lengre, trynet mitt får seg en pause og jeg ser skammelig naturlig ut. Dessuten planlegger jeg å klippe av meg halve håret, så snart jeg får skaffet penger. Jeg er nemlig raka fant. Det vil si, lei av voksne mennesker som ikke kan svare ei optimistisk 16 år gammel jente på jakt etter jobb. En smule bitter ":D". Er det ingen som skjønner at jeg skal ut to ganger uti uka? Derav penger.
Nå er det da streik her på Atlanten. Og det er forsåvidt veldig greit, hvis man ser bort i fra at en god del av lærerene mine allrede er fornøyd. Duster. Dermed skal jeg trøste meg selv med enda flere Sex og singellivepisoder i kveld. Så nemlig maraton på tv3 i går, fem timer Carrie.
Noen som skal på premieren? Nå kommer et ærlig glis!
